SKO som endret livet
Det er snart tre år siden. Det var et drøyt år etter kreftoperasjonen. Svulsten var borte, men fatiguen satt i. Sitter fortsatt i, om jeg skal se i nåtid. En sen morgen, kaffekopp ved kjøkkenbenken. Og avis, husker ikke hvilken. Men artikkelen om de tre eldre herrer som hadde funnet sin vei til gymnastikken glemmer jeg aldri. Det var den dagen jeg fikk nye SKO.
Du vet kanskje hvordan det oppleves, når hodet ikke helt kjenner igjen kroppen og sistnevnte ikke egentlig føles særlig tess, samtidig som du ikke ennå helt har klart å forsone deg med at det er slik det er? Kombinasjonen av sorg og utålmodighet satt i alle fall sitt preg på meg på den tiden, flink som jeg var til å sammenlikne meg selv med den tidligere meg. Slik sammenlikning er nok for øvrig ikke alltid verdens beste tankerekke, men det er ikke det som skulle være tema nå.
Jeg har alltid vært glad i bevegelse og fysisk aktivitet, og til tider vært over gjennomsnittet sprek. Det var derfor ikke så overraskende at blikket falt på et stort bilde av tre eldre menn med brede glis over en avisoverskrift som ga bud om at de har knekt en kode for trim og trening flere eldre kan ha glede av. Jeg var (er) ikke eldre, men ville jo gjerne kunne glise tilsvarende, så det var bare å lese hele artikkelen!
Det var da jeg forstod det. Hva SKO kan gjøre for meg, om jeg benytter disse eldre herrers prinsipper og smører meg med en (god) dose tålmodighet. SKO står for Sakte, Kort og Ofte. Det har blitt mitt mantra når det kommer til fysisk aktivitet, selv om det må innrømmes at jeg av og til sliter litt med den O'en.
Men nå, tre år etter oppdagelsen, er jeg i stand til å utfordre S'en. Litt. Det er der illustrasjonsbildet kommer inn, for med joggesko og staver kan jeg observeres i bakken opp mot boligfeltet der jeg bor. Først "løp" jeg opp fra en lyktestolpe til den neste, så ble det to lyktestolper i slengen. Og ja, det gikk som det måtte gå! Nå løper jeg (uten anførselstegn) opp to lyktestolper, går ned igjen og løper opp tre, går ned igjen og løper opp fire – og tar den samme runden fire ganger. Unnagjort på en halvtimes tid, så det er vel ennå diskutabelt om jeg har begynt å utfordre K'en. Men hvem vet hvor dette ender?