Den skjulte krisen

Mange kjenner seg nok igjen: Du venter på at primærbehandlingen skal bli ferdig, slik at du kan komme tilbake til hverdagen – tilbake til livet slik det var før diagnosen. Du forventer normalitet, og du føler at alle rundt deg gjør det samme. Du skal jo “bare” komme deg gjennom alt det akutte, så får du kroppen din tilbake.

Da jeg forsøkte å ta hverdagen tilbake, føltes prosessen utrolig ensom. Så mange endringer i kroppen jeg ikke forstod! Jeg hadde fått informasjon om senskader, men hva med alt dette andre kaoset? Hele kroppen kjentes overveldet, fra topp til tå. Når skulle det bli bedre? Var dette medisinsk overgangsalder? Betydde det at jeg alltid skulle ha det slik? Spørsmålene var mange, men svarene få. Ensomheten vokste frem fordi det var lite informasjon og lite hjelp å få. 

Det føltes som å bli skutt ut som en rakett – fra 41 år, 20 år frem i tid, på 1–2–3. Overgangsalder på speed, uten noen gradvis tilvenning for kroppen. Jeg begynte å lese, og til slutt studere mer, for å forstå. Da skjønte jeg at dette er “den skjulte krisen” for veldig mange kvinner som går gjennom kreftbehandling. En krise som påvirker hverdagen og livskvaliteten i stor grad. Ikke bare en av senplagene, men ofte den mest overveldende. Og samtidig et område med lite fokus. I England viste en undersøkelse at 97 % av kvinnene ikke får nok informasjon og hjelp – og bare 1 % hadde en konkret plan. Kvinner som opplever medisinsk eller kirurgisk overgangsalder er en bortglemt gruppe, selv i dagens økte oppmerksomhet rundt overgangsalderen.

Jeg fikk beskjed om å prøve å leve som før, men det gikk ikke. Plagene var for store, og jeg forstod at kroppen min trengte noe annet. Med min faglige bakgrunn visste jeg hvordan jeg kunne trene og spise annerledes, og ta vare på kroppen på en ny måte. Det hjalp. Men jeg tenker ofte på alle de kvinnene som ikke får denne støtten eller hjelpen. Derfor brenner jeg for å formidle at det finnes håp, og at det er mulig å få det bedre. Men vi må begynne å snakke om dette som en av de mest omfattende senvirkningene etter kreftbehandling. Hver og en av oss trenger en plan som er tilpasset våre behov. Sammen kan vi gi temaet mer oppmerksomhet, dele kunnskapen og be tydelig om den hjelpen vi faktisk trenger.

🧡 18. september ble verdens første Menopause and Cancer Awareness Day markert. Vil du være med å skape mer oppmerksomhet rundt denne skjulte krisen? Del gjerne dette innlegget videre – eller del dine egne erfaringer – slik at flere får øynene opp for hva kvinner går gjennom etter kreftbehandling.

Ta vare på deg selv! Klem fra meg