5 september og 13 år til meg 🎈

Takk livet for jeg fikk denne bonusreisen.
Jeg prøver å leve denne bonusreisen så godt jeg kan med #etterpålivet  på slep.

Legene sier de kan ikke sammenligne meg med noen for ingen er så syk av kreft og overlever.
Mirakuløst overlevde jeg.
I dag er en dag med en egen følelse.
I dag legger jeg armene rundt meg selv å gir meg selv en skikkelig, skikkelig god klem🫂
Så smiler jeg å kjenner på takknemligheten.
Alt som gikk galt i 2012 endte bra på sin egen merkelige måte 💜 
Det er denne dagen da alt ble svart, men allikevel snudde til regnbuen🌈 ( En lang historie kort)
I dag har jeg bursdag, bursdag nr 2🎈
Ute på balkongen henger flagget slik som hver 5 september!
I dag er det 13 år siden jeg fikk flagget i fotenden av sengen på Radiumhospitalet en sensommer dag i hovedstaden 🇳🇴 Så utslitt som et menneske kan være fysisk og psykisk etter sinnsyk heftig kreftsykdom og sinnsyk heftig, intensiv kreftbehandling med fire barn fra 0-6 1/2 år på slep!
Jeg har kravlet meg opp fra en mørk dal som bare jeg vet om.
Jeg lever med senskader og traumer bare jeg vet om.
Men jeg er takknemlig.
En kan være takknemlig selv om, for altertnativet var og er så mye verre.
Overleve, ikke overleve.
Leve, ikke leve.
Jeg skulle vært død.
Selvsagt gjør det temmelig mye med tankegangen min over livet mitt og hvordan jeg lever i dag.
Jeg prøver så godt jeg kan å gripe livet, oppleve livet, på min måte med alt som henger med meg.
Jeg har ei uendelig lang bucketliste som jeg lever etter. 
Kanskje livet på en merkelig rar måte faktisk er finere fra den vinkelen jeg må leve livet mitt på etter kreftsykdommen?
Kanskje den Miriam som kom ut av andre siden av kreftsykdommen er enn bedre utgave enn hun jeg hadde vært uten den grusomme livserfaringen?
Det er et åpent spørsmål til meg selv😘

«Vi skal alle dø en dag, men alle andre dager skal vi leve»
Livet er fint💜
Jeg elsker livet 🪩 tross alt som er og ikke er🩹❤️‍🩹 Jeg må gjøre det beste ut av det som er og det har jeg blitt god på, tross senskader og traumer som henger på meg hver eneste dag.
En ting har jeg lært da jeg ble alvorlig dødssyk, det er at jeg har måtte være min egen heiagjeng.
Både under aktiv sykdom og i alle årene etterpå.
Oppe på min lille store fjelltopp klemmer jeg meg selv. 
Jeg var en av de heldige og jo flere år som går jo mer ser jeg hvor fryktelig heldig jeg er.
Ta vare på hverandre, i dag og for alltid.

I dag skåler jeg for livet🥂🪩💜