Tiden går – handlingsregler består!

Jeg treffer fastlegen min en gang i halvåret. Rutine etter kreftbehandlingen – noen faste blodprøver og en fot i bakken om hvordan etterlivet arter seg akkurat nå. Denne gangen var den praten litt annerledes.

Kanskje du skal finne frem de handlingsreglene dine igjen?

Spørsmålet kom raskt. Jeg ble litt perpleks, men skjønte jo også at hun hadde helt rett.

Etter at jeg fikk litt sving på etterlivet for et par små år siden (takk bl.a. til Kreftkompassets mentorskapsprogram!), har i grunn form og energinivå vært stabilt. Hodet har vært på plass, og jeg har lært meg å leve et saktere liv. Trodde jeg. For det siste lille halve året har det vært litt mye. Nye oppgaver på jobb har kommet i tillegg til, ikke istedenfor, andre. Og privatlivets fred har hatt en periode med litt mer svingninger. Farten gikk sakte og nesten umerkelig oppover. Det har visst tatt mer på enn jeg var klar over. Hodet hang ikke helt med hele veien, og dermed ikke resten av kroppen heller. Det rant på en måte bare ut av meg hos fastlegen, og hun hadde som vanlig vett til å stille de kloke spørsmålene.

Jeg gjør som regel som fastlegen foreslår. Notater fra tiden rett etter kreftoperasjonen for 4,5 år siden ble funnet frem. Handlingsreglene er ikke så vanskelige å forstå når jeg ser dem. Behovet for å prioritere hva jeg er med på eksisterer fortsatt, selv om evnen til å si nei har forvitret litt i en periode. Jeg bør hvile på forhånd, helst sove to timer mer hver natt, og gi meg i tide selv om jeg der og da ikke kjenner på nødvendigheten av det. Tarmen er et vanedyr, og det gjør også jeg lurt i å være – rutiner har blitt viktige nok til å holdes i et litt mer fast grep. Fysisk aktivitet skjer best etter SKO-prinsippet (se tidligere blogg-innlegg for nærmere forklaring). Jeg minnes hvordan det var å leve strikt etter disse, og er glad for tillegget som ble lagt til på slutten av mitt mentorskapsprogram; utfordre tålegrensene med ujevne mellomrom – på sett og vis er det jo nettopp det jeg har gjort disse siste månedene.

Min lærdom er at bevisstheten om eget tåleransevindu må være til stede også når jeg føler jeg er i flyt i en god periode og tenker at dette livet, det behersker jeg. Nå tar jeg sommerferie med oppfriskede handlingsregler og senkede skuldre.

Illustrasjonen er inspirert av et par fjellvettregler som også kan være greie å huske på: Nr. 8 lyder "Vend i tide, det er ingen skam å snu.", og nr. 9 er "Spar på kreftene og søk ly om nødvendig." Ikke så dumme de heller. Livet leves best når kart og terreng stemmer overens. Fjelltur eller ikke.

God sommer!